Hunder og separasjonsangst

Uansett hvilke plager/lidelser din hund måtte ha, er veterinæren din sikreste kilde til informasjon. SBTinfo leverer kun generell informasjon


Elsker Buster deg så høyt at han ikke holder det ut når du forlater ham? Blir han så opphisset at tepper, møbler og alt mulig annet han kan få fatt i får tydelige spor på hans affeksjon? Er han en veloppdragen hund når du som eier er hjemme men blir fullstendig gal når han ikke får bli med deg? Da er det stor sannsynlighet for at Buster leder av separasjonsangst. Det er anslått at 10-15% av alle hunder lider av en eller annen form for separasjonsangst.

Separasjonsangst er knyttet opp mot hundens naturlige instinkter om å være en del av flokken, hvilket forklarer hvorfor katter ikke synes å være plaget av dette problemet. Men fortvil ikke, det er mange ting du kan gjøre for å hjelpe den stakkers hunden. Og den fortjener så visst hjelpen, for det er jo savnet av deg som gjør den slik.

Forskjellen mellom separasjonsangst og ren og skjær ulydighet er ganske lett å oppdage. Dyr med separasjonsangst reagerer som de gjør kun dersom de ikke får kontakt med eieren. I ekstreme tilfelle vi nervøse hunder kunne reagere bare ved at eieren er i et annet rom med lukket dør.

Vanlig reaksjonsmønster er destruktiv adferd, voldsom bjeffing, tilsmussing av huset, forsøk på å flykte, tap av appetitt, inaktivitet, tristhet og depresjon og psykosomatiske forstyrrelser som diaré, oppkast og intensiv slikking av frakken. En hund som lider av separasjonsangst vil ofte være som en skygge til eieren når de er sammen.

Hvorfor min hund?
Hvorfor er det akkurat din hund som rammes og ikke naboens? Det vrimler av mulige grunner. Noen hunder får bare ikke nok selvtillit til at de klarer seg alene. For enkelte kan det være at de ble holdt for lenge alene mens de var valper. Andre er blitt bortskjemt eller tisidesatt. Dernest er det hunder som til stadighet skifter hjem før de tilslutt havner på en trygg plass. Det skal ikke mye fantasi til å forstå at de helst ikke vil bli forlatt igjen.

Ofte vil den elskede hunden være fin i mange år før den plutselig begynner å reagere. Dersom grunnen synes uforklarlig, ta en titt på din egen livsstil. Har den endret seg, kanskje mor har begynt å arbeide igjen etter mange år hjemme med barna? Eller at du har fått en ny jobb som krever mer av deg tidsmessig? Uansett grunn, dersom Buster må tilbringe mer tid alene vil hun kunne bli ute av seg og vite hva han ska gjøre. Når stressnivået blir høyt nok, begynner hun å utagere.

Hva gjør jeg?
Å arbeide med separasjonsangst er imidlertid annerledes enn å håndtere et hvilket som helst adferdsproblem. Først og fremst, du må lære deg å beherske ditt eget temperament ved døren. Å straffe Buster vil ikke løse problemet, det vil skape et større problem. Så snart han assosierer ditt fravær og tilbakekomst med avstraffelse, vil problemet bare øke.

Det er imidlertid ganske mange tiltak som kan iverksettes hvor du hjelper hunden med sitt angstproblem. Ditt hovedmål må være å få lært Buster at han kan stol e på at du kommer tilbake. En av de første treningsmodellene for dette er å lære den å sitte og bli sittende. Dette vil forberede din hund på avreiser. Få Buster til å sitte og bli sittende mens du går omkring fra ett sted til et annet. Dersom han lystrer, gi ham en belønning. Dersom han ikke klarte å sitte eller bli sittende, forsøk igjen med litt kortere tidsintervall før du kommer tilbake. Så snart du får dette til å fungere, selv om det bare er fra dagligstuen til kjøkkenet, så kan du gradvis øke avstanden og tidsintervallet.

Det neste trekket er å endre dine vaner. Tenk over rutinene dine. Pleier du å gjøre det samme hver gang du forlater huset, hilser farvel til andre familiemedlemmer, tar vesken din, eller plukker opp nøklene dine på samme vis? Dette vil være et godt signal til Buster om at du kommer til å forlate ham. Han assosierer dine forberedelser med sin destruktive oppførsel. Ditt mål må bli å endre dine vaner slik at hunden lærer at du alltid kommer tilbake og på den måte får den vekk fra de destruktive handlingsmønstre. Gjør derfor noe uvanlig og annerledes enn det du normalt gjør, sett på fjernsynet eller radioen eller gi Buster noe å spise. Det finnes også en rekke ulike leker som er laget for å underholde hunden din. Ta en tur innom PetVett butikk eller snakk med butikkpersonalt for veiledning.

Vurder ditt nye handlingsmønster
Sett i gang og test din nye måte å dra fra hunden. Start i det små. Så snart du gir Buster det nye "startsignalet" forlater du huset i ett minutt eller to, et tidsrom som du er sikker på at Buster ikke vil reagere på. Når du kommer tilbake, så unngå alt oppstyret om at du er tilbake. Bare fortsett med å gjøre dine egne saker. Forventningen om at det er stor ståhei når du kommer hjem bare øker separasjonsangsten. Hele treningsopplegget er tilsvarende som når du lærer den å sitte eller bli stående. Poenget er å lære hunden din at du kommer tilbake. Langsomt vil du kunne øke så vel hundens som din egen selvtillit. Fortsett med å trene på din egen avreise hele dagen med gradvis lengre tidsintervall (noen flere minutter hver gang). Dersom Buster begynner å reagere etter et spesielt antall timer, så går du bare tilbake på tiden, f. eks en time og starter videre derfra. Gjenta denne syklusen igjen og igjen inntil Buster er sikker på at du faktisk kommer tilbake.

Ideelt bør du bruke opp til en uke på en slik tilpasning. Dersom du ikke kan bruke så mye tid, så start tidlig en fredag kveld og kjør programmet gjennom helgen.

Det finnes også medikamenter som kan være behjelpelige i denne tilpasningsfasen. Snakk med din veterinær om hva som skal brukes og hvor lenge den skal behandles.

Et annet alternativ kan være å sikre flokktilhørigheten, enten med enhund til eller sogar en katt. Dette er selvfølgelig noe mer drastisk, men vi har eksempler på at hunder som lider av voldsom separasjonsangst blir kvitt denne så snart det er noen andre tilstede og at dette gjerne ved at det kom en katt inn i familien. Etter innledende posisjonering kommer dyrene som oftest godt ut av det, og for hunden kan tilstedeværelse av katten være tilstrekkelig til at separasjonsangsten holdes under kontroll.


(Originalartikkel er skrevet av Dr. Lorraine Miller, AAHA editorial assistant, TRENDS Magazine. Den er tilpasset norske forhold av PetVett)




- hentet med godkjenning fra PetVett.no